Slik blir du en trygg og engasjerende konferansier på konsert

Å være konferansier handler ikke om å være morsomst, smartest eller mest synlig. Det handler om å skape trygghet. For publikum. For utøverne. Og for hele arrangementet.

Jeg har stått på mange scener både som utøver og konferansier, og én ting er sikkert: Rollen er større enn mange tror. Her er mine beste råd, både til deg som skal være konferansier på konsert og til deg som planlegger og skal booke en.

Hva er egentlig rollen til en konferansier?

En konferansier skal:

• Gjøre utøverne trygge

• Gjøre publikum trygge

• Sette ord på det publikum føler og tenker

• Få andre til å skinne

Du er ikke stjernen i showet. Du er limet. Du er tryggheten. Du er stemmen som holder helheten sammen.

Haakon Esplo har vært konferansier på hundrevis av konserter og arrangementer og har mye erfaring i hvordan han får utøvere og publikum til å slappe av.

Del 1: Hvordan være en god konferansier på konsert

1. Du er også nervøs, og det er helt normalt

Alle som står på en scene er nervøse. Alltid.

Det gjelder:

• Musikere

• Solister

• Tamburmajorer

• Taler

• Foredragsholdere

• Konferansierer

Forskjellen er at som konferansier på konsert må du ligge ett steg foran de andre. Du må ha nervene såpass under kontroll at du kan spre ro videre.

Tren på å være nervøs. Øv på åpningen. Øv på alt. Åpningen bør sitte i kroppen.

2. Publikum vil at dere skal lykkes

Dette er kanskje det viktigste å huske:

• Publikum elsker de som står på scenen.

• Publikum ønsker at utøverne skal lykkes.

• Publikum er ofte litt nervøse selv.

Du kan minne både publikum og utøvere på dette, uten å si det direkte. Smil. Se folk i øynene. Vær varm.

3. Ikke drukne publikum i detaljer

Vi har alle hørt den varianten:

«Vi skal nå høre Rondo av Wolfgang Amadeus Mozart. Han ble født 27. januar 1756, var østerriksk komponist, levde samtidig med Haydn og Beethoven i wienerklassisismen, og dette stykket ble skrevet i 1768 som en del av en rekke komposisjoner mellom 1765 og 1771 … Lykke til korpset!»

Publikum trenger ikke Wikipedia. De trenger mening.

Fortell heller:

• Hvorfor stykket er spennende

• Hva utøverne har jobbet med

• Hva vi kan lytte etter

• Hvor mye arbeid som ligger bak

Mange i salen aner ikke at hver enkelt musiker i korpset eller orkesteret er avgjørende for helheten. Her ligger en stor mulighet til å framheve utøverne, særlig når vi snakker til foreldre og foresatte.

4. Bruk det du er god på

• Er du morsom? Bruk humor.

• Er du ikke morsom? La være.

• Liker du dikt? Del et.

• Kan du steppe? Vis det!

• Har du en sterk historie? Del den.

5. Skap trygghet for utøverne

En nervøs utøver trenger:

• Latter

• Støtte

• Anerkjennelse

Skryt. Del ekte følelser. Sett ord på innsatsen deres. Si noe sant.

Når du introduserer en tale, si noe fint om personen. Skal mamma holde tale? Si noe om hvor viktig mødre er. Skal en onkel tale? Si noe om hvilken rolle en onkel kan ha i livet. Eller, som i dette tilfellet; skal du introdusere en solist, si noe om hvilken innsats som ligger bak og hvor flott det er å kunne glede andre med sitt talent.

Du setter tonen.

6. Kroppsspråk og forberedelse

• Se på publikum.

• Stå stødig.

• Gå rolig.

• Skriv ned det du skal si.

• Øv, og lær det helst utenat.

Jo friere du er i formen, jo mer til stede kan du være i øyeblikket.

Haakon Esplo setter publikum i god stemning fra scenen som konferansier.

Del 2: Når du planlegger konsert og booker konferansier

Her er det mange som bommer!

1. 9 av 10 konserter er for lange

Det er brutalt, men sant.

Husk:

• Konferansier tar tid.

• Taler tar tid.

• Loddtrekning tar tid.

• Blomster og hilsener tar tid.

• Jubileum tar tid.

• Aspiranter og juniorer tar tid.

• Drill tar tid.

Effektive spilleminutter er bare en veiledning. Publikum opplever total varighet.

Vær tøff. Kutt stykker om nødvendig. Det er bedre å avslutte mens publikum vil ha mer.

2. Avklar rolle og forventninger

Når du booker konferansier på konsert, avklar:

• Skal personen være humoristisk, høytidelig eller informativ?

• Hvor lange introduksjoner ønsker dere?

• Skal konferansier håndtere praktiske ting som trekning og blomster?

• Hvem har ansvar for stram regi?

En konferansier kan redde flyt, men også forlenge kvelden kraftig hvis ingen har tenkt helhet.

3. Tenk dramaturgi

En konsert er ikke bare en rekke nummer. Det er en opplevelse.

• Hvor starter vi?

• Hvor bygger vi?

• Hvor puster vi?

• Hvor avslutter vi?

Konferansieren er en del av dramaturgien, ikke et tillegg mellom nummer.

Haakon Esplo introduerer neste nummer på konsert med humor og nøye planlagt manus.

Felles forståelse: Scene og sal

Alle på scenen

• Alle presterer.

• Alle er redde for å bli vurdert.

• Alle er nervøse (noen mer enn andre).

Alle i publikum

• Vil at dere skal lykkes.

• Heier på dere.

• Ønsker å være et godt publikum.

Når konferansieren forstår dette, skjer det noe fint. Scenen og salen blir ett rom.

Til slutt

Den beste konferansieren er ikke den som får mest applaus.

Det er den som:

• Får utøverne til å puste roligere.

• Får publikum til å føle seg inkludert.

• Får konserten til å flyte.

• Forsvinner litt, slik at andre kan skinne.

Trenger du en erfaren konferansier til din konsert? Ta kontakt for en prat.

Kontakt meg